Tar jeg meg tid til å puste før jeg starter dagen?

Mandag morgen, ny dag, ny uke, nye muligheter….

Når vekkeklokken ringer er det mange måter å reagere og starte dagen på. En måte er hopp og sprett, løp i dusjen, full fart, riv med seg noe frukt på veien. En annen måte er slumre litt på klokken, sovne inn litt til neste gang klokken ringer, noen slumrer kanskje mange ganger før de kommer seg opp. Noen bruker lang tid på morgenen, trenger ro, avisen og kaffe før de kommer igang. Ja alle har vi ulike måter å komme oss i gang på.

Uansett hvordan du starter dagen din på lurer på om du fortsatt strekker deg når du våkner, før du går ut av sengen din. Som barn har vi alle, med noen få unntak en mekanisme at vi strekker oss når vi våkner. De fleste dyrene rundt oss strekker seg når de våkner. Kattene skyter rygg, hundene strekker forlabbene fremover og strekker ut kroppen. Dette er med på å få oss til å utvide lungene for å trekke pusten dypere, den dype pusten masserer igang organene våres. Strekken stimulerer musklaturen, nerver, sener og leddene. Totalt sett setter strekken igang hele kroppen på en naturlig måte, for når vi sover får vi lavere hjerterytme, blodtrykket faller, lungene trekker seg sammen og muskulaturen slapper av.

Tar du deg tid til å strekke deg om morgenen?  Tenker du i hele tatt over om du strekker deg eller ikke? Anbefaler deg å sjekke ut dette. Prøv å strekk deg hver morgen når klokken ringer og se om det gir en forandring….

 

Blogglisten hits

Er jeg villig til å gi avkall, for å nå mine ønsker?

Nytt år og nye planer, ønsker og mål for det nye året. Det er slik at de fleste har mål og/eller forsetter for det nye året. Om du ikke har satt deg noen, så er det i alle fall stor sjanse for at noen spør deg om du har. Det er en forventning i samfunnet!

Jeg har mine forsetter, ønsker og mål for 2016 og hadde mine for 2015. Når jeg ser på det var jeg flinkes til å gi meg selv nye krav jeg skulle nå for 2016,  enn det å verdigsette det jeg oppnådde i 2015. Har jobbet med å oppsummerer 2015 og jeg har vært god på de kravene jeg stilte til meg selv. Jo, jeg tenker tanken at jeg kunne vært flinkere, kunne klart mer, men sier at det jeg klarte er godt nok. Tidligere var det ikke slik at jeg hadde oppnådd kravene, fordi jeg kunne klart mer, kunne vært flinkere eller noen andre klarte det bedre enn meg.

Når jeg nå jobber med mine forsetter, ønsker og mål for 2016, er det ikke mange, men det er forandringer som krever vilje og motivasjon. Jeg tenker at jeg har masse vilje og motivasjon, jeg er super klar til å nå disse forandringene. Spørsmålet er om jeg er villig nok til å gi avkall på det positive ved de tingene jeg har idag, som jeg har lyst til å forandre. For det er slik at har jeg har som mål å gå ned noen kilo og da må jeg gi avkall på sjokoladeinntaket. All fornuft sier at denne sjokoladen ikke er bra for vekten min, ei heller helsen min og spesielt ikke for selvtilliten. Samtidig som det er noen goder med denne sjokoladen, for det er belønningen min når jeg har vært flink. Det er trøsten min når jeg har det vanskelig og det utløser endorfiner som gjør den vanskelige tiden noe lettere der og da.

Endorfiner er kroppens egene rusmiddel også kalt «lykkehormon». Endorminer utløses også ved fysisk aktivitet, når vi ler og ved sekuell aktivitet.

Jeg vet at det ca tar 2 uker før jeg klarer å danne en NY vane, og av erfaring er de første 2 ukene tøffest uten sjokolade eller andre vaner jeg har lyst til å forandre. Jeg vet også at det tar 1-2 år før den nye vanen har blitt min plattform og dermed det tryggeste.

Når en ønsker å forandre en vane til noe annet er det viktig at en innser at den beste og tryggeste vanen er den vanen som man har fra før, den man ønsker å forandre. Man må jobbe med villigheten til å gi avkall på de «godene» som er ved den vanen man ønsker å forandre, dette fordi vi som mennesker er super gode til å lage en unnskyldning for å sprette tilbake til den gamle vanen. Dette fordi vi ofte kun ser de «godene» den gamle vanen har når ting blir vanskelig. Eksempel: jeg har vært uten sjokolade i 3 uker og er stolt over dette, innimellom kjenner jeg at jeg blir fristet, men klarer å gi avkall da fornuften  sier at dette er ikke det du ønsker. Så hender det noe uforventet og vanskelig i livet mitt. Av ren automatisering trenger jeg sjokolade, jeg MÅ ha sjokolade for da blir det bedre, dette er det kroppen min kjenner best og er trygg på. Jeg har erfaring på at det blir bedre, det er det jeg har brukt i mange år som selvmedisinering når noe blir vanskelig. Fornuften er ikke tilstedet om jeg ikke bruker frontallappen min til å filtere.

 Frontallappen ligger fremme i hjernen min, ut mot pannen. Det er den delen av hjernen som er mitt fortolkningssenter/tenkehjernen.  

 for at jeg skal klare å danne en ny vane og stoppe med min selvmedisinering må jeg finne verktøy som kan hjelpe meg når det blir så vanskelig. Verktøy kan være så mangt, jeg kan nå skrive ned positive og negative sider på et ark slik at jeg kan ta arket frem når jeg bare må ha sjokoladen. Dette vil hjelpe frontallappen min til å filtrer. Jeg kan finne noe annet å selvmedisere meg med, for eksempel trening. Jeg vet at dette skaper samme endorfiner, men igjen viktig å gjøre alt med måte. Jeg kan lage en unnamanøver, at hver gang jeg må ha sjokolade må jeg først ringe en venn eller pusse tenna.  Dette gir fortallappen min tid til å filtrere.  Det spiller egentlig ikke noen rolle hvilket vertøy jeg velger, bare det fungerer for meg. Og jeg må gi meg lov til å feile noen ganger før jeg finner et verktøy som fungerer fordi jeg vet at denne vanen er min trygghet og det er det kroppen er kjent med.

SÅ ja jeg er motivert og har masse vilje, jeg er villig til å gi avkall, men jeg vet også at avkallet er tøft og vil gi meg en forandring.

FORANDRING er UTFORDRENDE og AVKALL er SKREMMENDE!

 

 

Blogglisten hits

Jeg er god til å gi råd til andre, men hva med å følge de rådene selv!!!!?

Jeg vet hva jeg burde gjøre, men er ikke like flink til å gjøre det jeg burde, slik jeg råder andre til å gjøre. Kjenner du deg igjen??

Jeg har brukt over 2 år til å motivere meg til å starte denne bloggen, samtidig som jeg har jobbet med å gjøre det jeg burde for meg selv. For den som kan ta vare på meg best av alle, er faktisk meg selv. Selv etter 2 år må jeg jobbe daglig med å gjøre det jeg burde for meg selv, det jeg vet er riktig. Hvorfor er det såååå vanskelig å gjøre det man vet er riktig for seg selv. I utgangspunktet er det bare til å lytte til kroppen, skape en tanke,  fornuften jeg har og handle ut fra dette. Men de 4 tingene må jobbes med, i alle fall for min del. I hovedsak handler det ikke feil eller riktig, det handler om at jeg skal ha det bra med meg selv. Og har jeg det bra med meg selv, er det bedre å være meg. Da yter jeg også mye bedre for alle andre rundt meg.

I går kjente jeg at det falt på meg en forkjølelse, trykk i ansiktet, frøs konstant, nesen begynte å renne, vondt i hodet også kom feberen. Følte meg ikke noe kjekk, drømte om sofaen, vedovnen og pleddet, men hadde 3 timer igjen på jobben. Tenkte det går vettu, dette er du vant til å klare. Dette går fint, du skal jo snart hjem. Så dunket forandrings «wera» meg på skulderen. Er dette virkelig lurt, tenk om du hadde kjørt på med c-vitaminer, tatt en varm dusj/bad slik at du hadde fått varmen. De tankene slåss mot hverandre, og de sterkeste tankene var de som holdt meg på jobb, du klarer dette, du er ikke en som går hjem av bare dette, en forkjølelse. Du kan ikke tape ansikt nå, du er ikke svak, du er sterkere enn dette. Så analyserte jeg disse tankene inn i ABCD skjema (skjema jeg kommer tilbake til senere). Kom frem til at jeg er ikke sterkere for meg selv om jeg blir på jobb for det er dette du er god på, du er sterk om du klarer å forandre dette for at du er ikke frisk. I DAG ER JEG STOLT av MEG selv, fordi jeg reiste hjem når det var 2 timer igjen på jobben og gjorde det som skulle til for at JEG FØLTE meg bedre. I dag er jeg klar for jobb igjen, forkjølet ja, og måtte igjen bruke litt tid på kjenne på kroppen. Lytter du riktig nå Wera.  Ta meg den tid til å lytte som jeg fortjener, er det så mye forlangt.

Mens jeg sitter her og skriver tenker jeg, hvordan sitter du nå? Sitter du godt eller vondt. Hvor har du tyngden din henn? Sitter du på rompa? Har du lik tyngde på begge sider?  Hvor er skuldrene dine henn? Hvor er tungen din, slipper du inn pusten?  Har kroppen din det bra der du sitter og sørger du for at du ikke belaster kroppen din feil.

Dagens motto: Gjør mot deg selv, slik du ønsker at andre gjør mot deg!!!

Blogglisten hits

Da møtte bloggen dagens lys!!

Etter å ha postet bloggen på facebook er vi igang, sommerfugler i magen har jeg ikke hatt siden sist forelskelse for 4 år siden. Nydelig følelse, litt skremmende, litt godt, litt ukontrollerende, rett og slett følelsesladd.
Startet denne siden for å vekke oppmerksomhet og interesse rundt kroppen som en helhet, hvordan det fysiske påvirker det psykiske og hvordan det psykiske påvirker det fysiske. Hvordan vi som mennesker kan lære oss å lytte til kroppens tegn før vi overkjører den i denne verden vi lever.

Det er viktig for meg å få frem at jeg ikke sitter med noen som helst fasit og at denne siden ikke er for å belære noen, men gi alle muligheten til å bli kjent med seg selv om de ønsker det.