Indre uro og selvmedisinering!!!!

På fredagen skrev jeg om indre ro!  Jeg har kjent litt på den indre uroen. Jeg har kjent på mekanismene / strategiene som slår inn når den indre uroen kommer, overlevelsesmekanismene som slår ned for å døyve uroen. Denne mekanismen fungerer godt der og da, men etterpå blir det bare enda verre på flere områder! Overlevelsesmekanismen  eller strategien er en unnvikende strategi for å døyve den indre uroen!

Vi er alle mennesker forskjellige og har våre unike måter å overleve på. De overlevelsesmekanismene skal vi være utrolig glad finnes og at de er sterke når vi trenger dem. Nå  ønsker jeg å skrive om de som er destruktive over tid. Ønsker nå å ha fokus på de midler vi inntar og serverer kroppen vår for å døyve den indre uroen. I bunn og grunn tenker jeg at dette ikke handler om hva man bruker / inntar ei heller hva som er riktig eller galt å servere kroppen. For om man spiser for mye mat, unnviker å spise mat, trøste spiser,  inntar alkohol, rusmidler, sjokolade, brus eller noe annet for å dempe den indre uroen mener jeg vi snakker om samme mekanismen.

For min del handler det om sjokolade! Ja, det er helg! Det er ikke den sjokoladen jeg tenker på. Det er den sjokoladen jeg bare MÅ ha akutt, den jeg stapper i meg raskt uten å tenke over hvordan den smaker. Den som får meg til å føle meg bedre bare jeg tar den første biten.  Spiser til det er tomt før jeg har tenkt over hva jeg driver med. Den som får den indre uroen til å bli borte en stund. Den sjokoladen som får meg til å flykte unna for en kort periode. Den som i perioder får meg til å komme meg videre der og da.

image

Jeg vet at sjokolade skaper endorfiner. Det vil si at den har samme effekt som «lykkepiller», men i mindre dose.  

I begynnelsen tenkte jeg ikke over at dette var noe problem. Det gikk av seg selv. Ingen rundt meg hadde fokus på at dette var et problem.  Og når andre fikk fokus på det passet jeg på at inntaket ble inntatt i smug. (Men hvem var det jeg lurte!!!) Etter hvert kom kiloene på og problemet begynte å synes.  Jeg ble mer og mer missfornøyd med meg selv. Jeg begynte å reflektere over hva jeg gjorde mot meg selv, i etterkant av inntaket. Hvorfor det var så viktig med denne sjokoladen. Hvilke følelser som trigget det behovet for at jeg akutt bare må ha sjokolade, bare MÅ HA!!! Hvilken følelser som ble etter jeg har spist sjokoladen. Den onde sirkelen der det ene dro med seg det andre. Indre uro, vektoppgang, dårlig selvbilde, vanskelig med klær, benektelse, feil syn på egen kropp, isolering o.s.v…….

Nå jobber jeg med sjokolade inntaket. Ikke det som er lørdagskos, men den sjokoladen som jeg bare MÅ HA for at jeg skal få det bedre. Dette har jeg brukt som «selvmedisinering» i mange år. Og når ting blir veldig vanskelig for meg, så tar jeg fortsatt til sjokoladen før jeg rekker å reagere på det før det er inntatt. Dette fordi det tar tid å forandre denne overlevelses mekanismen, den er lagret som det beste verktøyet. Og den er lagret godt! Etter mange runder vet jeg at et totalt avhold er det som fungerer best over tid!!

Har du en overlevelsesmekanisme eller strategi som omhandler inntak? Om ja, er det sunt for deg? Skader det inntaket deg fysisk eller psykisk over tid og hva gjør det med de rundt deg? Hva kan DU gjøre for at du skal skape indre ro på en måte som er bra for deg!!!

Dagens motto: Total avhold, selv om absinensene er der etter lørdagen!!!

 

Blogglisten hits

En tanke om “Indre uro og selvmedisinering!!!!”

  1. Ja dette kan jeg så altfor mye om. Sukkeravhengighet er like alvorlig som alkohol og narkotikaavhengighet. Og ingen som ikke har opplevd det, kan ane hva det dreier seg om.
    Spise i hemmelighet, kjøpe i hemmelighet…..bruke penger i hemmelighet, alt dreier seg om de samme mekanismer.

    Faktisk er sukkeravhengighet nesten verre enn de andre, rett og slett fordi alkohol og narkotika innehar en slags «aksept» i seg, at det er en slags sykdom, mens når du er sukkeravhengig får du ganske enkelt beskjed om å «ta deg sammen» ! Det finnes ingen adekvat hjelp å få om man ber om det.

    Har selv vært avhengig i mange år, og har vært klar over det fordi jeg var så heldig at jeg fant fagartikler om dette allerede på syttitallet, som ledd i min egen etterutdanning. Derfor har jeg snakket med mange, mange leger om det. Men, ingen har noensinne kunnet tilby hverken kompetanse eller hjelp ang sykdommen.

    Som du selv såvidt er innom på slutten av ditt innlegg; det er kun ene og alene èn ting som hjelper: Totalavhold. Men igjen, for oss sukkeravhengige er det mye vanskligere enn for alkohol og narkotika, for det finnes svært lite uten sukker.

    Vi kan KUN spise «ren» mat, kun mat vi selv ( el kjente) har tilberedt, kun vann, kaffe og te kan vi drikke. I absolutt alt annet er det sukker. Aldri spise noe som minner om halvfabrikata el ferdig mat. Aldri drikke juice, aldri spise frukt el bær el noe som innholder det, aldri en gulrot el en potet. Ei heller erter el tomater, ikke bønner. Det er kun grønnsaker som vokser over bakken, nøtter, frø, rent kjøtt av fisk el dyr vi kan spise. Og rent fett, det er det svært viktig for kroppen å få i seg så mye som mulig av.

    Men etter en stund finner vi jo ut at det er kun dette som egentlig er godt for kroppen vår, så det er ikke et tap, men en gevinst.

    Man blir sett på som sær og vanskelig…..» uff så vanskelig å ha deg på besøk, vet aldri hva jeg kan servere» «åååå, du skal nå alltid være noe for deg selv» hvilke alkoholikere eller narkomane får høre slikt om de sier neitakk til alkohol el narkotiske stoffer? Nei, de blir berømmet fordi de er flinke og karaktersterke. Og ja, det er de, og ja de skal ha ros.
    Men kunne ikke noen snart støtte oss sukkeravhengige også. Vår hverdag er uendelig mye mer » innviklet»

    Bare noen tanker i en hverdag

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *