Tabubelagt, skremmende og vanskelig!

I denne verden er det mye som er tabubelagt, det skal liksom ikke snakkes om i det store og hele. Og ja, i enkelte sammenhenger så bør man ikke snakke om alt til enhver tid, men jeg er ikke så sikker på at vi ikke bør snakke om det.

Det er noen tanker som jeg har kjent på i det siste, fordi jeg har stått i det selv. Nå er det slik at jeg er så heldig at jeg har blitt gravid og ja jeg er over 18 uker. Jeg føler at hver dag jeg får lov til å gå gravid med dette barnet er en gave.

Akk tenker du kanskje nå, de fleste får jo barn. Jo, de  fleste av oss er så heldig at de får barn og de er i de fleste tilfellene også friske, så jaaaa vi er heldige. Barn beriker livene våre og vi vet at det er en av oppgavene vi er skapt for.

Men i dagens samfunn er det flere og flere av oss som ikke får barn sånn helt naturlig, av ulike grunner. Mange får idag hjelp i ulike former, men det å snakke om dette er tabubelakt i mange tilfeller. Andre velger å ikke få barn. Hvorfor skal vi dømme hverandre som mennesker?! Når man har passert en viss alder og har kjæreste er det liksom helt innafor at man forventer at det snart kommer et barn, om vi ikke spør så titter vi om det ikke snart er noe på vei…. vet ikke hvor mange ganger noen har spurt meg, men det er maaaaaange ganger.

Hadde et eksempel her for noen år siden, jeg har tidligere vært godt trent også forandre det seg, magen og kiloene kom. For en av naboene på hytta var dette tydeligvis nytt. Mannen min og jeg bar på noen hvitevarer. Naboen stoppet opp ved bilen sin, hilset høflig og ropte når er terminen deres? Det vi bar ble kjempetungt fordi mannen min viste ikke hvor han skulle gjøre av seg. Jeg svarte høffelig med et spørsmål tilbake; hva sa de? Hun tok ikke hintet og ropte enda høyere, når er terminen deres??? Da svarte jeg som jeg pleier: jeg er ikke gravid jeg er bare feit. Det ble helt stille fra damen og mannen hennes som kom gående stoppet opp.  Da slapp mannen min det vi bar på og løp bak fjellet og lo så han grein. Damen ble helt stille og mannen hennes sa etter en liten stund, sett deg inn i bilen nå! Jeg har tenkt mange ganger på denne gangen og andre ganger hvor heldig jeg er som ikke har tatt meg nær av dette, hvor ille det egentlig er… så la oss ta vare på hverandre!

2016-06-28-19-43-35-1464524688

Jeg fortalte deg isted at jeg er gravid, ja fantastisk etter å tidlig abotert 5 ganger tidligere. Jeg er så heldig at jeg tenker at de 5 gangene er det mest sannsynelig naturlige grunner til, at menneskekroppen har den evnen til å frastøte seg foster som ikke er velskapte.

Jeg har likevel nøti hver gang ei venninne eller bekjente venter barn, vært så utrolig glade på deres vegne og denne gleden har vært helt naturlig. Selv om vennene mine har vært gruet seg til å fortelle meg det i mange tilfeller, fordi de er redd for at jeg skal bli såret. Jeg vet jeg har vært heldig her, fordi dette er veldig vanskelig og sårende for mange andre. Jeg tenker at det å få et barn i dagens samfunn ikke lengre er enn selvfølge på samme måte som det var for 50år siden. Samfunnet vi lever i krever så mye mer av oss og vi lar det kreve. Men jeg har blitt såret de gangene jeg har sett på et bilde av meg som barn, da har jeg kjent på sorgen, den sorgen at det ikke er noen etter meg. Den sorgen som stikker så dypt at det er vanskelig å snakke om den. For jeg er så heldig at jeg er gift med mitt livs kjærlighet, en fantastisk mann som har vært og er ved min side under denne veien. Enda heldigere er jeg som får lov å være endel av han livs kjærlighet – hans to helt nydelige barn. De er utrolig herlige mot meg, selvom jeg er den derre bonus dama de ikke får gjort noe med. De gir meg glede, kjærlighet, krangler, opplevelser – ja mye som de fleste barn gjør, så de fyller inn ekstremt mye. De er helt utrolige og jeg er utrolig glad i dem, men både de og jeg mangler det siste blodsbåndet. De vet jeg aldri på noen måte er deres mor, men de er snille og sier at du er jo mora i huset når vi er hos dere.

Jeg har brukt et par måneder for å gjøre ferdig dette blogginnlegget. For hver gang jeg leser igjennom det jeg har skrevet eller starter og skrive litt til så kommer følelsene og tårene renner nedover kinnet mitt. De renner av gleder og sorg, for takknemlighet over hva jeg har i livet mitt og at jeg er utrolig heldig. De renner fordi jeg kjenner på frykten for at ikke alt skal gå bra med barnet i magen. De renner fordi jeg føler med alle de som holder på disse vanskelige tankene og følsene inni seg. Det er så viktig å snakke om det, følelsen av å ikke være komplett om man ikke har barn. Det er viktig å tenke at vi er like mye verdt om vi har 5 barn eller ingen.

Det jeg ønsker å snakke litt mer om at den vestlige verden har forandret seg så mye de siste 50årene. Fra at mange kvinner var husmødre og hjemme for 50år siden og at mennene jobbet og kom hjem til ferdig middag for deretter å ta seg en middagslur.  Hvor mange menn tar en middagslur idag? Hvor mange kvinner har alltid middagen klar og tar seg av husarbeidet og barna. Den vestlige verden er slik at nesten alle kvinner jobber, mann og kvinner deler husarbeidet som også krever mer av mennene. Alle skal yte det dobbelte av hva man måtte yte tidligere. Og oppe dette er det viktig at alle barne blir fulgt opp på alt til enhver tid ellers er man «dårlige» foreldre. Også må man trene litt selv og være med venner, bursdager og andre gjøremål. Når tar vi oss tid til å puste? Jeg lurer på om samfunnet er med på å øke barneløsheten? For jeg er ganske så sikker på at genene våres ikke forandrer seg i samme farten som samfunnet.

Mange dere lurer kanskje om barnet jeg har i magen er prøverør, nei det er det ikke. Og jeg har tenkt sååå mange ganger at jeg er så heldig at jeg har sluppet den prossessen. Det er en prossess jeg har fulgt mange på veien og den er svært krevende. Den prossessen som ikke er naturens egne vei. Jeg tenker at når vi ser på hva forskning har fått frem er det utrolig, men det forteller også hvor viktig det er for oss som mennesker å få barn. Så ta vare på hverandre, det er ikke en selvfølge at alle får barn når de har oppnådd en viss alder, når de har lagt på seg litt eller fått seg kjæreste. Og for alle som ikke har hatt noe problem med å få barn, vær takknemlig, ikke ta det forgitt at alle andre er som deg. For barn er slitsomt til tider, og man kunne tenkt seg vekk fra det i ny og ned sikkert, men kunne man levd uten??? Tenk på de som mister sine kjære barn etter en kort eller lang stund sammen med de……

Det å ta vare på hverandre er viktig. Ta vare på hverandre som par, venner og familie om det er vanskelig. Ta vare på det du har, dyrk det slik at ikke sorgen over det du ikke har tar overhånd. Det er så viktig å ta vare på det du har – venner, andres eller egne barn, familie. Husk at det er viktig å ikke bli redd for å snakke med noen, mitt råd er følg magefølelsen din om hva som er riktig.

Jeg har møtt mange mennesker som ikke ønsker å leve mer av ulike grunner. I flere tilfeller fordi de har mistet sine barn og ikke ser grunn til å leve videre. I ungdomsårene har jeg også kjent på denne sterke følelsen. Følelsen blir til tanker og handlinger – det blir helt mørkt. Dette er også et annet tabulakt samtale emne. Jeg kommer tilbake til dette samtale emnet seinere i 2017!

Dagens motto: Det er viktig å snakke om det tabulakte! 

 

Blogglisten hits

Riktig godt nytt ÅR!!!

Hei og hopp, velkommen 2017!

Ønsker alle dere et riktig godt nytt ÅR.

Hilde ønsker godt Nytt ÅR
Hilde ønsker godt Nytt ÅR

Håper året 2017 vil bli fylt med minner og opplevelser som gir deg positive og gode stunder. Selv om det i perioder ikke er like stas og ting kan være veldig vanskelig, husk at det er DU som har størst innflytelse på å gjøre disse periodene litt bedre enn de er.

La oss jobbe igjennom et nytt år, nye muligheter, ny motivasjon og det beste av alt: – Det er opp til DEG hvor BRA DU ønsker å ha det!

Det høres jo egentlig ganske lett ut at det er opp til enhver, men det krever konstant jobbing og jeg lover at om man tar den lange veien med denne jobben så blir det bedre!

Her har vi fått familieforøkelse 1 nyttårsdag. Etter 17 timer på baderomsgulvet kom det 5 fantastiske valper.

Nervene mine begynte å komme på lille nyttårsaften for da var den lille frøkna vår så stor at jeg tenkte at dette kan neppe gå bra. Ringte dyrlegen og sjekket hvem som hadde vakt for helgen. Bekymringen økte og mannen min sa at dette var større påkjenning for meg enn for hunden. Akk ja, kanskje dagene før…

Jeg er så heldig at jeg har mennesker rundt meg som er utrolig rause og snille. Jeg kunne ringe når som helst på døgne til kona til en kamerat som jeg har hatt helt siden barndommen, ei fantastisk dame som virkelig kan dette. Hver gang jeg lurte på noe så ringte jeg og fikk svar, tak og lov for slike mennesker. Kunne feire nyttåraften med gode venner og vite at dette skulle nok gå bra til slutt. 1 nyttårsdag kom hun og familien hjem til oss og hjalp oss igjennom hele prossessen. Jeg er så takknemlig?

Stolt Tara med 5 valper?
Stolt Tara med 5 valper?

Dagens motto: Ta vare på hverandre, og ikke minst ta vare på deg selv!!

Blogglisten hits